Ny rapport: Sentralsortering gir størst klimagevinst for pengene

Over halvparten av plastemballasjen fra norske husholdninger havner i restavfallet og går til forbrenning. Her ligger Norge langt bak EU-kravene til gjenvinning. Samtidig skal både Norge og Oslo dramatisk kutte klimagassutslipp. Raskere utbygging av sentralsortering som redder plasten ut av restavfallet kan løse utfordringen til beste for både klima, miljø og økonomi.

I oktober 2024 sendte EUs overvåkningsorgan ESA en initiell advarsel (såkalt «early warning») til norske myndigheter: med kun 28% gjenvinningsgrad på plastemballasje ligger vi ikke an til å nå målene i avfallsdirektivet på 50% i 2025. Når kravet i 2030 økes til 55% vil Norge ligge enda lenger bak skjema.

Sammenlignet med dagens situasjon vil alle løsninger bidra til vesentlige utslippskutt, men med ulik effektivitet og til svært ulik kostnad. Den største gevinsten oppstår når sentralsortering og karbonfangst kombineres: plasten utnyttes som råvare, mens restfraksjonene forbrennes med karbonfangst.

Viktige funn fra studien (basert på Oslo-case):

  • Økt materialgjenvinning av plastemballasjeavfall fra husholdninger: Sentralsortering vil gi rundt 7 000 tonn resirkulert plastråvare – 10 kg per Oslo-borger – ut fra restavfallet hvert år. I tillegg kommer de rundt 2,6 kg per person som i dag resirkuleres via kildesortering. Økt gjenvinningsgrad for Oslo vil være et viktig bidrag til å nå de nasjonale målene.
  • Større klimakutt for pengene: Kombinasjonen av sortering og karbonfangst gir 11 800 tonn ekstra årlig CO₂-reduksjon sammenlignet med karbonfangst alene. Analysen viser også at kombinasjonen av sentralsortering og karbonfangst gir en kostnad per fjernet tonn CO₂ som ligger på under halvparten enn for karbonfangst alene.



Mepex rapport graf - reduksjon i utslipp
Mepex rapport graf - Totale kostnader per tonn

Analysen av Oslo viser at vi kan hente ut store mengder plast til materialgjenvinning, og samtidig redusere utslippene betydelig ved å ta i bruk sentralsortering. 

Tove Andersen Konsernsjef, TOMRA

Sortering fjerner karbonutslipp før det oppstår – og øker gjenvinningsgraden 

Vi vet at plast er det mest karbonintensive materialet i restavfallet vårt. Ved å fjerne plasten kan vi både sikre at mer plast blir gjenvunnet, og redusere utslippene som forbrenning av restavfall med mye plast gir.

En analyse gjennomført av Mepex, på oppdrag fra TOMRA, viser at Oslo vil kunne oppnå 40% større klimakutt til under halvparten av kostnaden ved å kombinere sentralsortering med karbonfangst.

Analysen tar utgangspunkt i Oslo kommune som case og sammenligner fire ulike tilnærminger til å kutte klimagassutslipp: 1) status quo med forbrenning, 2) forbrenning i kombinasjon med karbonfangst, 3) sentralsortering med forbrenning, og 4) sentralsortering, forbrenning og karbonfangst.

Sammenlignet med dagens situasjon vil alle løsninger bidra til vesentlige utslippskutt, men med ulik effektivitet og til svært ulik kostnad. Den største gevinsten oppstår når sentralsortering og karbonfangst kombineres: plasten utnyttes som råvare, mens restfraksjonene forbrennes med karbonfangst.

– Analysen av Oslo viser at vi kan hente ut store mengder plast til materialgjenvinning, og samtidig redusere utslippene betydelig ved å ta i bruk sentralsortering. Dette er kjente løsninger og bevist teknologi som gjør det mulig både å nå EUs gjenvinningskrav og kommunenes utsorteringskrav for plast, samt vil gi vesentlige bidrag til våre nasjonale klimamål, sier Tove Andersen, konsernsjef i TOMRA.

Politisk og industriell betydning

Rapporten slår fast at Norge ikke kan nå kravene om utsortering av plast kun ved hjelp av kildesortering – sentralsortering må til. Karbonfangst kan vanskelig sees som et alternativ til sentralsortering da dette ikke bidrar til økt materialgjenvinning. Sortering bygger på kjent teknologi som kan tas i bruk direkte, mens karbonfangst fortsatt innebærer et vesentlig element av teknologiutvikling.

Samtidig gir den norske produsentansvarsordningen og åpningen av det nasjonale finsorteringsanlegget Områ, eid av TOMRA og Plastretur, bedre rammevilkår og lavere investeringsrisiko for kommuner og forbrenningsanlegg som vil satse.

– Vi ser nå tydelig at det er kombinasjonen av teknologi som gir størst gevinst – både for klimaet, ressursutnyttelsen og økonomien. Norge kan ikke velge enten karbonfangst eller sortering, vi trenger begge deler for å lykkes med det grønne skiftet, sier Andersen.

Områ – en ny hjørnestein for økt plastsirkularitet i Norge

Plast hentet fra restavfall vil bestå av ulike plasttyper. Hvis dette materialet sorteres ytterligere, kan det resirkuleres med høy utbyttegrad.

Områ er Norges første nasjonale sorteringsanlegg for plast, og åpner offisielt 5. november 2025. Anlegget eies av TOMRA og Plastretur (den ideelle produsentansvarsorganisasjonen som har ansvar for innsamling og resirkulering av plastemballasje i Norge), og er utviklet for å fange opp alle typer plast fra avfallsstrømmen som ellers ikke ville blitt resirkulert, og gi dem nytt liv som råmateriale for nye plastprodukter. Ved å sortere blandet plastavfall i 10 monofraksjoner er anlegget utformet for å tilby renhetsnivåer som oppfyller kravene fra resirkuleringsaktører og innkjøpere av råstoff.

– Med Områ har vi en viktig hjørnestein på plass for at Norge skal kunne oppfylle ambisjonen om å ta hånd om sitt eget plastavfall. Det vil bli en sentral del av den nye nasjonale infrastrukturen for innsamling og resirkulering av plast, og vi håper det vil gi motivasjon til videre investeringer i resirkuleringsindustrien nasjonalt, sier Andersen.
  Innkommende baller med blandet plast fra restavfallsstrømmen i Norge levert til Områ.  
  Plastsorteringshallen ved Områ.  

Veien videre – hva nå, Oslo?

Norge har lenge eksportert store mengder restavfall. Med økt sortering vil vi både redusere behovet for eksport, sikre mer råstoff til plastindustrien og samtidig kutte utslippene kraftig. Rapporten peker på at forbrenningsanleggene kan bli nøkkelaktører i å realisere integrerte løsninger der utsortering av plast kombineres med karbonfangst.

Ved å få på plass sentralsortering og karbonfangst i kombinasjon kan Oslo bli et globalt utstillingsvindu for helhetlige ressurssystemer. Med 3-5 års utredningstid for slike anlegg og et gjenvinningskrav på 55% som kommer stadig nærmere, er det all grunn til å sette i gang planleggingen nå.

Mepex-rapporten, Plasten i restavfallet fra husholdninger - Mulig reduksjon av karbonutslipp ved materialgjenvinning og forbrenning med CCS,  ble bestilt av TOMRA. Klikk her for å laste ned en kopi.

Om TOMRA Feedstock

TOMRA Feedstock er TOMRAs satsing på å sikre jevn og høyverdig tilgang på plast som råvare til materialgjenvinning. Målet er å bygge en robust råvarestrøm som kan erstatte jomfruelig plast i industrien, styrke den sirkulære økonomien og redusere klimagassutslipp. TOMRA Feedstock er en del av TOMRA Horizon, TOMRAs innovasjonsarm for å utvikle nye sirkulære løsninger og fremtidens råvarestrømmer.

Om Plastretur

Plastretur er det norske produsentansvarsselskapet for plastemballasje. Selskapet eies av emballasjeprodusenter og -brukere, og har ansvar for å samle inn, sortere og materialgjenvinne plastemballasje fra husholdninger og næringsliv i Norge. Plastretur sikrer at produsentansvaret oppfylles, bidrar til å finansiere innsamlings- og sorteringssystemene, og sørger for at plasten føres tilbake som råvare i en sirkulær verdikjede.

 

Relaterte artikler