Emballasjeforordningen: En ny epoke for sirkulær emballasje i EU

En belysning av EUs nye emballasjeforordning: et vendepunkt for emballasje

EUs forordning om emballasje og emballasjeavfall (PPWR) ble publisert i loven tidlig i 2025, og signaliserer en trinnvis endring i sirkulariteten for emballasje i hele Europa. Dette er den mest transformative lovgivningen på flere tiår, som er utviklet for å fremme en sirkulær økonomi med sterkt fokus på resirkulering, gjenbruk og bærekraftig innovasjon. Men hva betyr dette for bedrifter, beslutningstakere og forbrukere? La oss ta en nærmere titt.

Et øyeblikksbilde av dagens situasjon

For å forstå betydningen av emballasjeforordningen hjelper det å først se på det eksisterende rammeverket:

Direktivet om emballasje og emballasjeavfall (PPWD): Emballasjedirektivet, som trådte i kraft i 1994, innførte mål om gjenvinning av emballasjeavfall, men overlot mye av implementeringen til de enkelte medlemslandene.

Direktivet om engangsartikler av plast (SUP): SUP-direktivet fokuserer på å håndtere avfall fra engangsartikler av plast, og har fastsatt spesifikke reduksjonsmål og mandater for drikkeflasker av plast.

Emballasjeforordningen bygger på disse fundamentene, samtidig som den tar for seg hull i regelverket og hever listen for sirkularitet. Den erstatter emballasjedirektivet fullstendig og innfører harmoniserte regler som gjelder i alle EUs medlemsland.

Hva er forordningen om emballasje og emballasjeavfall (PPWR)?

Emballasjeforordningen er en bindende forordning som erstatter emballasjedirektivet og reviderer reglene for emballasje og avfall i hele EU. I motsetning til direktiver, som krever at medlemslandene utarbeider egne lover for å nå målene, har forordninger direkte og samme virkning i alle land.

Emballasjeforordningen har som mål å redusere miljøpåvirkningen fra emballasje og fremme resirkulering av høy kvalitet og en sirkulær økonomi. Den harmoniserer reglene i hele EU for å skape like vilkår for produsenter, avfallshåndteringsbedrifter og andre interessenter», forteller Bilyana Ignatova, Head of EU Policy, Public Affairs i TOMRA. «Emballasjeforordningen vil være den mest transformative lovgivningen for emballasjesektoren de siste 30 årene, som vil stille omfattende krav og muliggjøre sirkularitet for emballasje.»

Bilyana Ignatova Head of EU Policy, Public Affairs i TOMRA

Denne forordningen er en videreutvikling av EUs direktiv om emballasje og emballasjeavfall (PPWD), som ble innført i 1994. Over tid ble direktivet utdatert etter hvert som avfallsmengdene økte og fragmenterte nasjonale regler skapte hindringer for varemerker og produsenter. Emballasjedirektivet ble revurdert som følge av EUs grønne vekststrategi i 2020, noe som førte til utarbeidelsen av emballasjeforordningen. Som Bilyana Ignatova sier: «Emballasjeforordningen er et resultat av den forrige epoken med den grønne vekststrategien, og den signaliserer skiftet fra et tidligere mandat til et nytt mandat.»

I motsetning til direktiver, som setter mål og lar medlemslandene selv bestemme hvordan de skal oppfylle dem, kan forordninger som emballasjeforordningen håndheves direkte i alle EU-land. Dette sikrer konsekvent implementering og fremskynder overgangen til sirkularitet.

Selv om emballasjeforordningen bygger på SUP-direktivet, er den ikke en erstatning. SUP-direktivet fortsetter å være en «lex specialis» – en spesiell lov som går foran generelle bestemmelser i sitt virkeområde. Målene forblir uendret, selv om emballasjeforordningen integrerer SUP-direktivets mål for resirkulert innhold i drikkeflasker av plast og tilsvarende rapporteringsforpliktelser.

Viktige innovasjoner i emballasjeforordningen

Mål for separat innsamling og retursystemer for drikkevarebeholdere

Emballasjeforordningen bygger på eksisterende mål for separat innsamling av drikkevarebeholdere. Den inkluderer 90 %-målet for drikkevareflasker av plast innen 2029, og utvider dette til også å gjelde drikkevarebokser av metall. Den krever at det innføres innleveringssystemer (DRS) som en viktig mekanisme for å oppnå disse målene, og understreker effektiviteten av disse når det gjelder å oppnå en høy innsamlingsgrad. I tillegg skisserer forordningen minimumskrav til innleveringssystemer, som uavhengige systemoperatører, tydelig merking og reinvestering av inntektene i holdningskampanjer. Dette sikrer at disse systemene ikke bare er effektive, men også tilgjengelige og forbrukervennlige.

Utvidede mål for resirkulering

Emballasjeforordningen stiller ambisiøse krav om at all emballasje skal være utformet for å kunne resirkuleres. Den krever at minst 70 % skal være resirkulerbart for å tillates på EU-markedet fra 2030 og fremover. Men design alene er ikke nok. Emballasjen må også kunne resirkuleres i praksis. Dette vil kreve forbedringer i infrastrukturen for innsamling, sortering og resirkulering.

Krav om resirkulert innhold

Innen 2030 må plastemballasje inneholde 10–35 % resirkulert innhold, med strengere mål om opptil 65 % innen 2040. Disse kravene er viktige for plastverdikjeden og driver frem innovasjon innen økodesign og avansert resirkuleringsteknologi, som avansert mekanisk resirkulering (AMR) og kjemisk resirkulering.

Krav om gjenbrukbar emballasje

For første gang innfører EU spesielle krav om gjenbrukbar emballasje. Under emballasjeforordningen vil forhandlere bli pålagt å tilby en prosentandel av drikkevarene i gjenbrukbare formater, og gatekjøkken må tilby gjenbrukbare kopper og beholdere. Dette markerer et stort skifte innen forbrukeratferd og emballasjesystemer.

Sekundærlovgivning

Selv om emballasjeforordningen setter overordnede mål, vil mange viktige krav måtte utarbeides gjennom sekundærlovgivning. Denne vil angi de detaljerte reglene eller tekniske spesifikasjonene som kreves for å implementere eller håndheve primærlovgivningen på en effektiv måte. Disse tekniske tiltakene vil spille en viktig rolle i å definere detaljer i implementeringen for bedrifter og avfallshåndteringssystemer.

Utfordringer som venter

Det blir ikke enkelt å tilpasse seg emballasjeforordningen. Dette er de største hindringene:

Investering i infrastruktur: Mange regioner mangler de nødvendige innsamlings- og sorteringssystemene som må til for å oppfylle de nye standardene. En skalering av innleveringssystemer (DRS) og sortering av blandet avfall vil være avgjørende.
Økonomisk levedyktighet: Det vil påløpe kostnader når mål om resirkulert innhold og gjenbruksmandater skal oppfylles. Politiske tiltak som miljøavgifter vil være avgjørende for å balansere disse utgiftene og stimulere til innovasjon.
Samarbeid i hele verdikjeden: Produsenter, resirkuleringsbedrifter og operatører innen avfallshåndtering må samarbeide for å samkjøre innsatsen og oppnå suksess.
Internasjonalt omfang og like vilkår: Markedet og økonomien i Europa er ikke isolert fra omverdenen. For å sikre rettferdig konkurranse og bærekraft må reglene i emballasjeforordningen gjelde på samme måte for importert emballasje.

Tidslinje for endring

Emballasjeforordningen er publisert i loven, og de fleste bestemmelsene trer i kraft i andre halvdel av 2026, med mindre annet er spesifisert. Bedriftene må imidlertid begynne å forberede seg nå for å oppfylle disse ambisiøse målene og tilpasse seg kommende tekniske forskrifter.

Tidslinje for forpliktelser i emballasjeforordningen

Globale konsekvenser av emballasjeforordningen

Emballasjeforordningen setter en internasjonal standard for sirkularitet innen emballasje, også utenfor Europa. Ambisjonsnivået og de harmoniserte reglene danner et utgangspunkt for andre regioner og kan påvirke globale forhandlinger, for eksempel den globale plastavtalen.

Gjøre utfordringer om til muligheter

Emballasjeforordningen er ikke bare i tråd med den økende etterspørselen etter bærekraftige produkter i markedet og blant forbrukerne – den er også en katalysator for innovasjon som presser bransjene til å utvikle nye løsninger og teknologier. For TOMRA er dette en mulighet til å gå foran med et godt eksempel. Ved å tilby banebrytende løsninger som avansert innsamlings- og sorteringsteknologi bidrar vi til dette transformative skiftet og former en mer ressurseffektiv fremtid.