Mål for resirkulert innhold: Hva betyr PPWR?

Forordningen om emballasje og emballasjeavfall (PPWR) vil sette en ny standard for sirkularitet ved å innføre banebrytende mål for resirkulert innhold i plastemballasje. Med klare mål for 2030 og 2040 har dette ambisiøse rammeverket som mål å slutte sirkelen for plast og fremme innovasjon innen resirkulering. Men hva betyr det i praksis, og hvordan påvirker det emballasjen vi ser hver dag?

20 jan 2025

Mål for resirkulert innhold: setter standarden

Emballasjeforordningen innfører for første gang obligatoriske mål for resirkulert innhold (RC), som omfatter et bredt spekter av bruksområder for plastemballasje. Disse målene varierer avhengig av plasttype og bruk:

Mål for 2030: 10–35 prosent, avhengig av polymer og bruksområde.
Mål for 2040: En økning til 25–65 prosent.

Ved å gi et mandat om resirkulert innhold skaper EU direkte etterspørsel etter resirkulerte materialer av høy kvalitet. Dette oppmuntrer også til innovasjon innen innsamlings- og sorteringsteknologi og reduserer avhengigheten av ny plast laget av fossilt brensel.

For «kontaktsensitiv» emballasje som matbeholdere, kosmetikk og medisinske produkter, gjenspeiler målene behovet for næringsmiddelgodkjente resirkulerte materialer av svært høy kvalitet. Disse materialene må oppfylle strenge sikkerhets- og hygienestandarder, og dette er en av de største utfordringene for resirkuleringsbedrifter i dag. Samtidig har mindre viktige bruksområder, som vaskemiddelflasker og malingsbøtter, mer fleksible standarder som fortsatt er ambisiøse, men som er mindre krevende på den tekniske fronten.

Hverdagsemballasje på en ny måte

For å sette det hele i perspektiv gjelder disse målene for alle deler av plast i emballasjen, ikke bare for hovedbeholderen. For eksempel:

En drikkevareflaske som er laget av PET, et materiale som allerede har godt etablerte resirkuleringsprosesser, kan måtte oppfylle et mål om 30 prosent resirkulert innhold innen 2030. Korken, som er laget av polyolefiner, som krever nye resirkuleringsprosesser, vil derimot ha et eget mål om 10 prosent.
For «kontaktsensitiv PET», som serveringsbrett, vil fokuset være på å sikre at de resirkulerte materialene oppfyller strenge kvalitetsstandarder for å overholde sikkerhetsforskriftene.
Andre plasttyper, som de som finnes i vaskemiddelflasker eller potetgullposer, må fortsatt oppfylle sine egne spesifikke standarder. De må ofte balansere resirkulerbarhet med krav til ytelse som holdbarhet eller beskyttende egenskaper.

Disse individuelle målene beregnes som gjennomsnitt per produksjonsanlegg per år, noe som betyr at hvert anlegg må sikre samsvar på tvers av produksjonsprosessene. Dette sikrer at produsentene tar ansvar, ikke bare for å overholde kvotene, men også for å designe smartere og mer sirkulære emballasjeløsninger.

Infografikk om mål for resirkulert innhold

Lavthengende frukt kontra den virkelige utfordringen

Engangsflasker av plast, som allerede dekkes av SUP-direktivet (EUs direktiv om engangsartikler av plast), regnes som «lavthengende frukt». Innleveringssystemer (DRS), som samler inn brukte flasker direkte fra forbrukerne, har banet vei for høyere resirkulering og en jevn forsyning av rene materialer av høy kvalitet.

Men den virkelige utfordringen ligger i å oppnå disse målene også for et bredere utvalg av emballasje. Dette vil kreve en helhetlig tilnærming til avfallshåndtering, som utfyller innleveringssystemer og separat innsamling med sortering av blandet avfall (MWS) for å maksimere ressursgjenvinningen. Økt implementering av metoder for avansert mekanisk resirkulering (AMR) vil også være avgjørende for å levere den økte etterspørselen etter resirkulerte materialer av høy kvalitet.

Slutte sirkelen: prioritert tilgang og alt som følger med

Emballasjeforordningen legger vekt på resirkulering i lukket kretsløp, som holder materialene i systemet slik at de kan brukes igjen og igjen. For eksempel kan plast av næringsmiddelkvalitet som samles inn gjennom spesialiserte innleveringssystemer, resirkuleres til ny emballasje av næringsmiddelkvalitet. Dette sikrer en konsekvent forsyning av resirkulerte materialer av høy kvalitet.

De fremtidige reglene vil klargjøre hvordan resirkulert innhold blir:

Beregnet og kontrollert: Streng overvåking og kontroll vil sikre nøyaktighet, åpenhet og samsvar, samtidig som det vil bygge tillit.
Anskaffet: Bare forbruksavfall (materialer som kastes etter forbruk) vil telle mot målene, for å fremme ekte sirkularitet.
Evaluert på tvers av resirkuleringsmetoder: Både mekaniske og kjemiske resirkuleringsmetoder forventes å spille utfyllende roller. Selv om kjemisk resirkulering kan ha et potensial for plast som er vanskelig å resirkulere, reiser det spørsmål om energibruk og utslipp som emballasjeforordningen vil håndtere med klare standarder.

Hva med de globale markedene?

Et av de vanskeligere aspektene ved emballasjeforordningen er å balansere EU-forordninger opp mot importerte materialer. Resirkulert innhold fra EU er underlagt strenge miljøstandarder, mens materialer fra tredjeland som Tyrkia eller Kina kan følge ulike miljø- og kvalitetsstandarder. Dette er noe som potensielt kan undergrave sirkularitetsmålene. Emballasjeforordningen vil innføre like standarder for å sikre like vilkår for alle resirkulerte materialer, uansett opprinnelse.

Det store bildet

Ved å sette ambisiøse mål håper man at emballasjeforordningen vil oppmuntre til innovasjon innen innsamling, sortering og resirkulering for å utvinne mer verdi fra avfallet, samt infrastruktur og forsyningskjeder som integrerer sirkularitet som et kjerneprinsipp.

Emballasjeforordningen legger grunnlaget, men det er samarbeid på tvers av bransjer, myndigheter og forbrukere som er avgjørende for om den lykkes. Det er fortsatt en utfordring å skalere løsninger for ulike emballasjetyper, men med riktige investeringer og politikk har forordningen potensial til å omdefinere emballasjeindustrien. Til syvende og sist utgjør den et dristig skritt mot en sirkulær fremtid der emballasjeavfall hører fortiden til.

Gå til kunnskapshuben for å finne ut mer om emballasjeforordningen.