Sterkere emballasje, smartere resirkulering: Betydningen av emballasjeforordningen
En del av forordningen om emballasje og emballasjeavfall (PPWR) handler om å endre måten vi tilnærmer oss emballasje på, fra utforming til kassering. Med nye regler som fokuserer på resirkulerbarhet, innsamlingssystemer og avfallsinfrastruktur, har emballasjeforordningen som mål å fremskynde overgangen til en sirkulær økonomi. Her er det du må vite om hvordan disse endringene vil forandre emballasjen til det bedre.
To prinsipper for resirkulerbarhet
Et av hovedprinsippene i emballasjeforordningen er å sikre at emballasjen ikke bare er resirkulerbar i teorien, men også i praksis. Dette innebærer:
- Resirkulerbar utforming: Emballasjen må utformes på en måte som gjør resirkulering teknisk mulig. Produkter som bruker inkompatible materialer eller har for kompleks utforming (som flere lag plast som ikke kan separeres) kan bli gjenstand for strengere restriksjoner eller til og med fases ut. Målet er å forenkle emballasjen slik at den enkelt kan behandles på moderne resirkuleringsanlegg.
- Resirkulert i praksis: Selv den mest resirkulerbare emballasjen er meningsløs uten robuste systemer for innsamling, sortering og behandling. For å takle dette fokuserer emballasjeforordningen på å sikre at den reelle infrastrukturen for resirkulering kan håndtere emballasjen vi bruker hver dag.
Resirkulerbarhet: utformet for den virkelige verden
For å oppmuntre bedrifter til å ta i bruk økodesign vil avgiftene i forbindelse med utvidet produsentansvar (EPR) justeres basert på emballasjens resirkulerbarhet. Bedrifter som bruker materialer som er enkle å resirkulere, vil få fordelen av lavere avgifter, noe som gir produsentene et økonomisk insentiv til å innovere mot mer miljøvennlig design.
De spesifikke kriteriene for resirkulerbarhet vil bli fastsatt i sekundærlovgivningen, men målet er klart: Innen 2035 skal minst 55 prosent av alt emballasjemateriale resirkuleres.
Infrastruktur: ryggraden for resirkulerbarhet
For å oppnå disse målene kreves det betydelige oppgraderinger av infrastrukturen. Emballasjeforordningen understreker behovet for omfattende systemer for håndtering av emballasjeavfall på hvert trinn:
- Innsamling og sortering: Medlemslandene må sørge for at det finnes robuste systemer for innsamling og sortering av alt avfall fra forbrukeremballasje. Dette innebærer å forbedre innsamlingen av avfall, oppgradere sorteringsanleggene og dessuten investere i teknologi som kan gjenkjenne og separere resirkulerbare materialer mer effektivt.
- Harmoniserte symboler: Emballasjeforordningen vil innføre standardiserte symboler på emballasje og avfallsbeholdere. Dette systemet vil hjelpe forbrukerne med å sortere avfallet riktig, redusere kontaminering under resirkulering og forbedre effektiviteten generelt.
Denne metoden forbedrer ikke bare resirkuleringen, men sikrer også at emballasje som er utformet for resirkulering ikke ender opp i forbrenningsanlegg eller på søppelfyllinger.
Mål for resirkulering: en utfordrende vei fremover
Interessant nok gjør ikke emballasjeforordningen drastiske endringer i dagens mål for resirkulering, men opprettholder de allerede utfordrende målene som medlemslandene sliter med for øyeblikket.
- Nåværende utfordringer: Mange medlemsland arbeider fortsatt med å oppfylle 2025-målene for resirkulering av plastemballasje, og sliter med problemer som lav innsamlingsgrad og inkonsekvent sorteringspraksis.
- Strengere beregning: En revisjon av emballasjedirektivet i 2018 innførte en strengere beregningsmetode for resirkuleringsrater. Det er bare de materialene som går inn i resirkuleringsprosessen (f.eks. plast som omdannes til pellets), som telles. Det betyr at alt som går tapt under sortering eller rengjøring, ikke telles med. Denne strengere metoden har senket de rapporterte resirkuleringsratene med opptil 30 prosent, noe som belyser gapet mellom innsamling og faktisk resirkulering.
Emballasjeforordningen beholder disse standardene som de er, men understreker behovet for å fange opp verdifulle materialer på flere punkter i verdikjeden, og sikre at de resirkuleres effektivt. For å oppnå dette vil medlemslandene innføre obligatoriske innsamlingsmål innen 2029, med mål om å maksimere innsamlingen av emballasjematerialer for å oppfylle målene for resirkulering og resirkulert innhold.
Veien fremover
Emballasjeforordningen er et dristig skritt på veien mot å tilpasse utformingen av emballasje til virkeligheten innen resirkulering. Ved å fokusere på infrastruktur, harmoniserte systemer og praktisk resirkulerbarhet gir den et sårt tiltrengt rammeverk for å håndtere emballasjeavfall.
Oppskalering av infrastruktur, implementering av harmoniserte systemer på tvers av ulike medlemsland og oppfyllelse av eksisterende mål vil imidlertid kreve godt samarbeid og betydelige investeringer. Hvis vi skal nå de definerte målene i tide, må vi gjøre umiddelbare tiltak.
Til syvende og sist signaliserer emballasjeforordningen et skifte fra «business as usual» til en mer bærekraftig fremtid. Emballasje vil ikke lenger være avfall, men i stedet bli til en ressurs for en sirkulær økonomi.
Gå til kunnskapshuben vår for å finne ut mer om emballasjeforordningen.
Relaterte artikler
Emballasjens neste kapittel: Emballasjeforordningen og kraften i gjenbruk
